Veien som gikk mellom fyrhuset og uthuset som sto på den nordvestlige siden av skjæret ble kalt ‘Karl Johan’. I små skar langs denne veien ble det dyrket grønnsaker og salat.

Fyrvokter Melgaard Sørensen hadde en ganske virksom kjøkkenhageproduksjon på Katland. Han satte jord i en hver revne hvor det var mulig å finne noen som helst form for ly. Jorden ble fraktet inn i sekker med båt fra de omkringliggende øyer og fra fastlandet.

To av Emanuel Tønnessens sønner, Emil (bakerst) og Kjell på ‘Karl Johan’. Bildet er tatt i 1937. (Billedsamlingen, Loshavn og Eikvåg Vel)

Nedenes Amtstidende
skrev en artikkel om fyrvokter Sørensen den 25. november 1908, hvor han får skryt for sitt foretaksomme hagebruk: «Det er ikke alle Mennesker, der kan gjøre noget av intet, men jeg tør paastaa at Fyrforvalteren på Søndre Katland har gjort det», skriver avisen, og fortsetter: «I Revnerne hvor der var lunest for Storm og Sjøskvæt skabte han en fin Have.»

Sørensen dyrket frem reddiker, gulrøtter, neper og gressløk. Om vinteren bar han faktisk hagen sin inn i kjelleren, og fortsatte dyrkingen der: «Hver Jordklump maa i hus, for det, som ikke kommer under Tag, det besørger den første høststorm og de første Braat, som høststormen fører med sig, feiet tilhavs.»

John Tønnessen
drev også med hageproduksjon. Han pleide å hente jord fra Urøy, men første året han forsøkte dette ble alt spylt bort i en storm. Av den grunn sørget han også for at jorden var innendørs før høststormene kom.

Tegning etter en situasjonsplan fra 1911, men revidert i 1981. Den viser Katland ovenfra med fyrhuset, båttrekk, gangveier og uthus. (Tegning: Svend Poulson; Bjørkhaug/Poulson, 1986)

Emanuel Tønnesen dyrket persille, reddik, gressløk og salat som ble plantet ut i fjellgroper på Katlands nordlige del. Plantene ble dekket over med glassplater som vern mot sjørokk. Det ble også gjort forsøk med gresskardyrking. Tang og tare som var avsaltet i hauger etter regnvær ble brukt som gjødsel. I krigsårene ble det også dyrket Virginiatobakk og bondetobakk, men det var på Langøy hvor familien hadde leid husvære i forbundelse med at fyret ble evakuert. Bladene ble tørket og sendt til Asbjørnsens tobakksfabrikk for behandling.

Ved siden av inngangen til fyret var det også et grisehus. Om våren var det vanlig å fore opp griser fram til slakting om høsten. Det var nok ikke alltid lett for barna å spise slik mat ettersom disse grisene selvsagt hadde blitt deres kjæledyr. Under krigen ble det slutt på griseholdet.

Da ble grisehuset grundig rengjort, kalket, og omgjort til fiskerøkeri. Opptil 100 kilo sild eller makrell kunne henges på snorer, og til fyring brukte de eikeved og einer. Resultatet ble såpass bra at de sendte kasser med fisk med kystbåten til Emanuels to søstre med familier i Oslo.

______________________________________________________________________
Grisehuset ble bygget i midten av 1880-årene, i Abraham Tønnessens tid ved fyret. Det var en forlengelse av selve fyrbygningen med tre vegger og tak. Kostnaden ble på 254 kroner og 7 øre. Veggene står der ennå, men taket er forlengst borte. Riksrevisjonen reagerte på pengebruken, fordi det var ikke hjemlet i de vedtatte budsjettene. Fyrdirektøren anførte at de synes ikke de kunne nekte fyrvokteren dette, siden det var så begrensede muligheter til å drive husdyrhold på det værutsatte skjæret.
______________________________________________________________________

Mer om:

Drikkevannet
Ødeleggelsen av Karl Johan

Tønnesen
Melgaard Sørensen
Hagevekster og hagebruk på Katland