Å være bosatt på Katland må ha vært en tøff tilværelse - det kunne nok titt og ofte tære på både humør og helse. 

Da Sigvald Tønnessen sa opp sin stilling på  Katland fyr i 1919, begrunnet han det blant annet på denne måten:  "..at min hustru kommer herfra mens hun endnu har noget tilbage af sin helbred." Det sier kanskje noe om at det ikke alltid var like lett å bo isolert på et skjær i værharde omgivelser. Sigvalds kone Antonia hadde blant annet begynt å få giktplager.

Etter at Sigvald hadde forlatt Katland, og flyttet inn i familiens gamle hus i Loshavn, sendte han en søknad til fyrdirektøren i Kristiania hvor han ba om å få refundert utgifter til en øyelege han hadde oppsøkt. Beløpet var på hele 552 kroner og 90 øre, en betydelig sum den gangen. Kravet ble begrunnet med at han mente han hadde blitt skadet under tjenesten ved fyret. Han fikk avslag.

Noen år tidligere, nærmere bestemt den 11. februar 1910, søkte J.P. Melgaard Sørensen "..ærbødigst.." om overflytting  til et annet fyr - helst på østlandsområdet etter at han hadde tjenestegjort i seks år på Katland:

"Min Hustru er nemmelig blit saa daarlig av gigt her, har nu i 2 aar lidt meget av ledegigt.."

Slik begrunnet han sin søknad i sitt brev til fyrdirektøren. Legen hadde ikke gitt henne noe håp om å bli bedre så lenge hun bodde der ute i havgapet i et hus med fuktige vegger.

Først fire år senere kom de seg vekk derfra.