| Dårlig
vær
Vinteren 1936/37 ble flere vinduer slått inn og flere
rom ble fylt med vann under et dramatisk uvær som hadde holdt
på i ukevis. Situasjonen for Emanuel Tønnessen
og hans familie - som hadde bodd på Katland siden 1934 - var
nærmest desperat. Så mye som 42 stormvarsler, og 2 orkanvarsler
skal det ha kommet denne vinteren. Et snaut tiår
tidligere hadde fyrvokter John Tønnessen et lignende
problem etter et forrykende uvær - sjøvann hadde denne gangen
trengt inn i vannbeholderen. Da foreslo fyrdirektøren i et
brev at han skaffet seg ferskvann fra Loshavn. John Tønnessen
og hans familie var bosatt på fyret i årene mellom 1919 og
1928. Etter han kom Samuel G. Lande, som var der i
fem år.
Krig og fraflytting
Etter krigsutbruddet i 1940 ble fyret slukket på grunn
av blendingsreguleringen. Emanuel Tønnessen, den tidligere
styrmannen på Roald Amundsens skip "Maud",
fikk en dag denne våren besøk av tyskerne, som påstod
at lykta hadde vært tent. Fyrvokteren benektet dette, og hevdet
at det nok hadde vært sollyset som hadde spilt dem et puss
og gitt refleksjoner i lykta.
Fyret måtte
evakueres i krigsårene, og Tønnessens familie fant seg husvære
på Langøy i Spind. Emanuel selv måtte bli på sin post i tilfelle
de tyske myndigheter skulle ha behov for å benytte fyret,
men i 1941 ble den 16 år gamle sønnen Emil tilsatt som reserveassistent
og bisto faren.
I 1946 startet
prosessen som førte til automatiseringen - og dermed at fraflyttingen
av Katland ble et faktum. Fyrkontoret i Oslo sendte ut et
høringsnotat hvor vi får et innblikk i tekniske data: Fyrlykten
beskrives med en lysstyrke av 640 Hefnerlys, maksimum synsvidde
13 nautiske mil. Den foreslåtte erstatning skulle være en
automatisk gassfyrlampe med 2100 Hefnerlys. I dag er
det elektrisk lampe basert på solceller.
Steinbygningen
var det meningen å erstatte med et høyt stativ. Det ble det
heldigvis ikke noe av. Bygningen står der den dag i dag, men
den ble fraflyttet 1. juli 1948. Leonard Olsen fra Loshavn
ble da tilsatt som oppsynsmann. Siden den gang har det ikke
vært særlig aktivitet i fyrboligen - utenom i en periode da
sjøspeiderne i Farsund brukte stedet.
|